Dukketøy til Babyborn

At jeg er glad i å strikke, hekle, sy og brodere er ikke noen hemmelighet for de som har kjent meg noen år.

Sommerjente - heklet i mandarin Petit

Dukketøy har jeg strikket og heklet i mange, mange år. Det meste er gitt bort til små jentenøster opp igjennom årene. Nå er jeg kommet i en alder der bestemorklokka har begynt å tikke, så nå lager jeg dukketøy for fremtiden.  

Kåpe og lue i silkegarn og et silkeaktig "funny" garn

Planen er å lage ei dukkekiste fylt med klær til de to babyborndukkene min datter forlengst har vokst ifra. Jeg er litt sånn tilbuds-kjærring, så det meste av dukketøygarnet er røverkjøp og ypperlige til småklær.  

Flettesett i ull

Oppskriftene er både selvkomponerte og fra Sandnesgarn. Da jeg var barn var det min mor og hennes kusine Ranveig som stod for dukketøyproduksjonen. Det var alltid så gøy å få komme til Ranveig og åpne kista hennes med dukketøy i alle mulige farger, fasonger og stiler. Da var det ANNA dukken som ble kledd. Jeg har valgt å lage til Babyborn, siden det er den dukken som har vært mest utbredt de siste 15 årene og helt sikkert kommer til å holde seg noen år til.  

Selvkomponert vintersett i rosa ullgarn

Jeg var en sånn dukkejente som lekte med dukker til jeg var 12 år gammel. Husker jeg brukte saba selfsit som bleie og bleiesnipp av plast slik at dukkene ble "ordentlige" babyer. Dagens Babyborn kan man bruke Libero bleier til. Akkurat som meg liker småjentene at dukkene har bleie på og jeg tester ut mange av oppskriftene opp mot "bleierumpa" sånn at tøyet passer. Ikke alle oppskrifter tar hensyn til dette.

Blått "guttesett" med påstrikket krage

Det å lage dukketøy er gøy, det går fort og jeg kan eksperimentere og tøyse meg litt med garnkvaliteter og farger. Det finnes masse masse flotte antrekk man kan lage selv ute i oppskrifthimmelen. Ettersom erfaringen kommer så kan man begynne å eksperimentere litt og komponere egne greier. Det er utrolig morsomt syns jeg. 

Man må kunne gå i bikini selv om kroppen er av stoff:-)

Jeg har massevis dukketøy men her viser jeg noen av de jeg har laget i det siste. Jeg har planlagt en ny "fotoshoot" for dukkene i sommer med noen av kreasjonene som har ligget i kista ei stund. Det er noe jeg gleder meg til å vise dere her på bloggen.

Lengsel...

Jeg lengter etter vår og sommer! Jeg lengter etter ferietid med lukten av gress og sjøluft. Jeg lengter etter å kunne bade, sole meg og nyte solfylte dager...jeg lengter til og med etter den regntunge sommeren vi hadde i fjor! Jordbær med fløtemelk, reddiker og svindyre reker frister meg over evne! Jeg luftet dette for en venninne, at jeg lengter etter sol og sommer. Hun foreslo sydentur!

...der er rett og slett ikke hva jeg definerer som sol og sommer! Ligge som sild i tønne på ei strand?? Et sted der det er sjarm at selgerne non stop roper "melåna-melåna-melåna" fra den ene enden av stranden til den andre?? Eneste måten å få stoppet støyen på, tro meg, er å kjøpe disse melonene! Jeg er enig i at meloner tilhører sommeren, men jeg vil ha natur, fred og ro. Jeg vil legge tidsplanleggeren igjen på land og bare følge skjærgårdsklokka. Bare tanken på sydenutflukter med tilhørende bussturer gir meg frysninger. Frysninger er det jeg prøver å unngå, det er sikkert derfor jeg lengter etter hytta!

Vi er så utrolig heldige å være i besittelse av en familiehytte i Grimstad skjærgården. Et paradis på jord. Det å sitte her ute på øya og nyte livet er altså ikke som en sydentur!

Det er som balsam for sjelen å være her ute. Livet står litt stille. Man føler seg satt tilbake i tid. En tid der ting gikk saktere. Som dere har forstått så er jeg en svoren tilhenger av slow living når værgudene viser seg fra sin milde side. Så får vi heller legge stresset til dagene uten...og de er det flust av!!

Første hyttedag på oss blir påskeaften. Da skal vår lille båt "Trofast" på vann og vi har familiefest på øya. Jeg lengter etter å legge til brygga og sette føttene mine på øya. Det er en helt merkelig følelse man får da. Man får sånn glede og ro at strikketøyet nesten kryper opp på fanget av seg selv og kaffelars smiler og lurer på om årets hyttekokte kaffe smakte.

Vår lille 17 foter "Trofast"

Nå sier kalenderen februar men når en tenker litt over det...hvor ble det av hele januar?? Jeg håper at denne måneden og den neste vil ha de samme vingene på seg og fly meg avgårde til april. For min del er april er den måneden i året som gir meg mest påfyll. Snøen er smeltet, båten er pusset, ski og skøyter er lagt på vinterlager og hagearbeidet er i full gang. Bjørka begynner å spire og jordbæråkeren gir løfte om masse deiligheter.

Jeg tenker på venninnen min som foreslo sydenferie. Hun har ikke forstått hva jeg lengter etter, ikke i det hele tatt. Jeg lengter etter sol, varme og soft is...i Norge!

Jeg lengter etter å sitte på svaberget varme sommerkvelder. Se solnedganger og høre Postgirobygget på ipoden mens jeg følger med på båtlivet på sjøen...sydentur liksom!

Jeg lengter etter å gå på de blankskurte svabergene og nyte det å være en liten del av noe stort. Jeg lengter...

Mitt paradis på jord!

Skaugum

Da vi kjøpte mettemannens barndomshjem for et par år siden fulgte det med litt innbo. Blant dette var det diverse bestikk i sølv, sølvplett, plastikk og tre. Ved juletider sorterte jeg gjennom bestikkene og fant en stor eske med hvitt bestikk i plastikk. Jeg syns det var utrolig stilig, men kanskje litt tacky siden det var plast. Bestemte meg for å ta det ut av esken som hadde rød innmat...også i plastikk. 

Jeg lo litt for meg selv og tenkte på etterkrigsgrenerasjonenes fasinasjon for plastikk og Kongehuset. 

Som dere skjønner så er ikke jeg noe plastikkmenneske i det hele tatt...fikk liksom overdosen på 70-tallet. Eneste unntak for bruk av plastikk er utflukter i skog, mark og på sjøen. Rett og slett fordi knuseglassfaren er så høy og jeg tvinger meg selv til å tenke på både mennesker og dyr som skal ferdes fritt uten sko på beina. 

 

For gøy så tenkte jeg at min venn google sikkert kunne fortelle meg hva jeg hadde funnet. Jeg likte jo bestikket godt. Enkelheten i designet appellerer til meg...det eneste er at det er plastikk. Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg fant en webside ved navn Skaugum.info Min første reaksjon var  -Hærli'land, hva er dette her for noe??...ligger bestikket mitt som forside på Skaugums informasjonsside...jøsses!! Det viser seg at det er et bestikk som ikke produseres på Skaugum men ved Geilo jernvarefabrikk og der har de produsert bestikket mitt siden 1946. 

...og det er i stadig produksjon!! 

 Et lite utdrag fra infosiden sier dette: 

"Skaugum spisebestikk har siden 1946 blitt produsert i våre lokaler på Geilo. Bestikket gjennomgår en lang rekke prosesser, de fleste for hånd, for å bli et kvalitets- og designmessig godt produkt. Stålet i samtlige produkter er i 18/8 og derfor rustfritt. 

Hvite og sorte hardplast-skaft støpes i plaststøpemaskin, teak- og palisander-skaftene freses ut, oljes og poleres. Vi setter også på nye skaft på gammelt Skaugum spisebestikk. Samtidig benytter vi anledningen til å slipe knivene og du får således et "nytt" sett spisebestikk i retur. 

Dette er en mulighet Skaugum er alene om på markedet, ingen bestikkmerker, eksempelvis i stål, har denne muligheten."

Jeg ble faktisk veldig begeistret for dette bestikket etter å ha lest om det. Det ble liksom veeeldig rotnorskt og fylt med historie. Dette bestikket er nå blitt min lille favoritt bare så vidt slått av sølvet. Bare det at jeg nå har mulighet for å fornye de skaftene som har fått seg en sprekk i løpet av livet, samt kunne slipe opp og supplere gjorde meg GLAD!

 Det er ikke bare i min hvite plastskaftfarge. Det produseres i tresorter også!

Selges  hos Pur Norsk på nett


Bildet med hvite skjeer og logo ble tatt fra finn.no men var lånt uten lov av Mathilde.  For å rette opp litt så er link til hennes hyggelige blogg: http://mathildesskatter.blogspot.com/2010/09/skaugum.html 

Endelig!

Nå er oldemorsrutene, bestemorsrutene, heklerutene eller hva man nå skal kalle de godt igang. Jeg hadde et svare strev med å finne passende farger og ditto heklenål. Husfliddamen her i Grimstad prøvde så godt hun kunne å rettlede meg til ingen nytte. Jeg vet jo sånn nogenlunde hva slags uttrykk jeg vil ha og jeg er ikke særlig åpen for alternativer som gjør at teppet mitt vil se ut som et ... nettopp ... husflidteppe!! 

Lånebilde fra www.hekleogstrikkeoppskrifter.com 

De er sikker fine og flotte for de som liker sånne...der er ikke jeg for å si det sånn. Jeg syns det er såå sinnsykt mye arbeid i et slikt teppe, kostbart er det også, til at jeg vil overlate fargevalg og kvalitet til restegarntilfeldighetene. Jeg hadde virkelig problemer med å finne grønne nyanser som skulle passe inn sammen med de lilla fargene i teppet mitt. Jeg ville ha friskheten som jeg falt for i en gammel GG katalog fra 2008. Men min valgte garnprodusent leverer ikke den sarte grønne jeg så gjerne ville ha.

Husfliddamen foreslo et annet bomullsgarn som hadde samme strikkefasthet og som var spot-on den fargen jeg var ute etter! FLAX!! Jeg var litt skeptisk til å blande garnprodusenter, men herli'land!!.. husfliddamer vet hva de snakker om! ...så jeg kjøpte restelageret hennes på 5 nøster av denne vidunderlige grønne.

Som jeg fortalte sist så har denne husfliddamen plassert meg i en aldri så liten sær kategori - kun opptatt av fargene kategorien tror jeg...og det stemmer jo forsåvidt. Men jeg vil da påstå at jeg også har en fot godt plantet i kategorien KVALITET....for hva har den husfliddamen solgt meg!!! 50% nylon, 50% bomull og vaskes på 30 grader...jaja, jeg fikk de grisebillig og nå ligger de i restekassa mi sammen med andre idiotkjøp.

Lånebilde...mine rester
er i diverse skap over hele huset!

Jeg hadde funnet 3 flotte lilla nyanser og en bladgrønn som jeg var tålig fornøyd med. Jeg ville jo ha et teppe som gjenspeilte nyansene til syrinene og det er en frisk grønn farge som heller mot olivenfarget i dem som ikke blir levert av min garnprodusent. Jeg måtte enten velge en supersyrlig grønn eller en gressgrønn...fristet ikke. Men...joda jeg er endt opp med den supersyrlige grønne, juhuu!!!

En liten skål for å endelig være i mål med fargevalg

eller??????

Mine ruter som inneholder både den mørke og den lyse grønne

Det ble faktisk ikke så verst sammen med de andre fargene. Jeg fant også en nyanse til av lilla som de ikke hadde sist jeg handlet. Så nå sitter jeg altså med et arbeid som ska ha 50% hvitt i seg og resten fordelt på fire lilla og to grønne...eller?? Det er liksom noe som skurrer! Skal jeg ta vekk de grønne tro?? Sabla vanskelig valg syns jeg. 

Jeg sorterte og vurderte for og imot

Tror jeg gjorde det riktige ved å ta bort disse grønne lappene.

Nå er de 35 lappene blitt til 21...de grønne lager jeg noe annet av. De resterende ca 100 lappene blir i lilla og hvitt...END OF STORY!! Guddd i himmelen så vanskelig det er å få bestemt seg, men så inderlig godt når uroen i fargevalget er borte. Nå hekles det 1-2 lapper om dagen på for liten pinne! Kommer tilbake med mer slumreteppenytt når de er ferdige til montering ved påsketider eller deromkring. 

Tror jeg blir ganske så fornøyd med dette:-)

Skriften på veggen!

Jeg trodde seriøst at jeg ALDRI skulle anskaffe meg skrift på veggen! Jeg har vært litt distansert til det. Har sett på dette som en motejippo som er vekk før den har begynt. Jaja, så feil kunne jeg altså ta. Min apiffany på dette området kom da jeg var på besøk hos min venninne Tone i Lillesand. Hun driver gavebutikken Tones gaver i sentrum.  

Bilde fra butikken til Tone i Lillesand 

Mens vi satt der og drakk vår deilige nykvernede kaffe kom mannen Emil innom. Med et stort smil tok han meg galant under armen. Kikket på meg og sa med sin myke mandalsdialekt e har fått inn noe du vil lige å se Mette. Han tok frem noen bokser og rullet ut sine innkomne vegg-ord fra myfirstroom i sverige. 

Jeg er ikke overbegeistret for flåsete og utslitte sitater om at man skal leve livet og CARRY ON til tross. MEN...akk og ve, sukk mitt hjerte men brist ikke! Mot slutten av visningen fikk jeg rullet ut et veggord av Shakespeare: "Kjærligheten ser ikke med øynene men med sjelen" og VIPS ble jeg 600 kroner fattigere og et veggsitat rikere! Tone gav meg to lilla hjerte-lysestaker på kjøpet for vennskaps skyld...sikkert fordi hun forutså hjemturen min! Jeg i min villfarelse så for meg AKKURAT hvor jeg skulle ha det når jeg kom hjem. På kjøkkenet, over tallerkenhylla! Må bare få sortert bort noen tepotter først, ahh det blir fiiint tenkte jeg på vei hjem. Mettemannen som er nærmere 2 meter høy kunne sikkert få det opp på veggen på et blunk..åå jeg gledet meg til å komme hjem! 

Neida, jeg skal ikke ha tepottene der, men de støtter opp om "klistermerket"

Etter noen timer i interiørhimmelen hos Tone svingte jeg inn på tunet og så en velkjent sliten Audi. Mettemannen hadde besøk av sin sinnamusikkelskende-rørlegger-ungkar av en venn. Denne ungkarsvennen kjenner mettemannen veldig godt og forsto raskt at nå var det duket for en episode av Mr og Mrs Bucket. Ungkarsvennen satt seg godt til rette i sofaen. Tok seg en stor slurk kaffe - med sine skitne rørleggerfingre...og snudde seg mot mettemannen.

HAHAHA ska du virkeli ha det derre klistårmærke på veggen sa ungkarsvennen muntert?? Da var det gjort!! Nå er det duket for - gjett hvem som er mannen i dette huset?-leken! Hva skal man med venner noen ganger! Mettesønnen heiv seg på i hylekoret mot klistermerket og jeg følte meg aldeles alene i verden om å like det...skriften på veggen! Jeg så det på han..jeg kommer ALDRI til å få lov til å henge det opp!

 

Mettemannen er maler av yrke og en meget stolt en sådan. Yrkesstoltheten gjør at jeg ikke engang får lov til å kvistlakke...Jeg så ordene komme ut gjennom leppene hans -Mi klistrår ikkje ting på veggene Mette! Men syns du ikke det er fint? prøvde jeg meg, men forsto at slaget midlertidig var tapt! Jeg vendte om og fant frem den flotte koppen jeg har kjøpt og sukkerskåla jeg fikk til bursdagen - Humøret steg og jeg begynte å lage meg en plan for hvordan jeg skal få eneherredømmet i hjemmet fremover...verkstedet skal virkelig få blomstervaser på monsterhøyttalerne som bæljer ut Metallica hele våren mens ungkarvennen og mettemannen klargjør Harleyen og Wanna-be-Harleyen (mettemannen sin) - ser dere maktforholdet mellom vennene her??

Utpå kvelden da jeg fikk Mettemannen for meg selv sa han seg enig i at det var stilig (yeahh 1-0 til meg i første omgang!)...men han er svært skeptisk til å henge det opp. Tenk hva det gjør med tapeten! Tapeten har struktur! Såå kom forslaget...kan vi ikke henge det opp på ei malt plate??...som dere ser så er klistermerket mitt satt provisorisk opp der jeg vil ha det, men altså ikke fysisk påklistret ennå fordi jeg har en MANN som er helt og totalt uenig.

Tenkte jeg skulle dele en av de små inspirasjonskildene mine til lilla og grønt med dere. Mettemannen arvet denne gamle osteklokken (tror jeg det er?) etter sin mor. Fargene er ubeskrivelig flotte og stilen på dekoren er bare nydelig syns jeg. Passer knallfint inn med Greengate serviset jeg har begynt å samle på. Nygammel miks er stilig syns jeg. 

Slumreteppe

Såå nydelig! Inspirasjonskilden min er Mia hos http://miaslandliv.blogspot.com

  

Endelig er alle de vanskelig valgene tatt og jeg er den stolte eier av noen kilogram med garn! Jeg er blitt så inspirert av Mia Det var faktisk ikke bare en lek og velge fargekombinasjon skal jeg si dere! Skulle jeg ha noe som jeg virkelig kjesket på akkurat NÅ?? Januar-2011-smaken som jeg tror aldriiii vil forandre seg?? Superfriske farger i lilla og grønt som man får vann i munnen av - syrlige farger - som de der små lysegrønne dropsene vi spiste som barn, eller som kiwi!?

Har såå lyst til å putte inn en frisk limegrønn farge!

Det syrlige er veldig fristende...MEN...jeg skal jo leve med dette teppet resten av livet håper jeg! Kanskje skal det leve i mange generasjoner etter meg! Som dere skjønner så strevde jeg med å kombinere lysten på noe nytt med fornuften.

God film!

Jeg bestemte meg tidlig for at teppet skulle ha syriner som tema, lilla sådanne. Så da var det å pakke med seg lommeboka og kjøre til nærmeste husflid på jakt etter garn. Siden jeg nå skal koste på meg evinnelig mange timer i sofaen med heklenåla, skal jeg jaggu meg velge kvalitet over sakene! Jeg må kunne vaske teppet skikkelig, 60 grader er et must, helst kok liksom -jeg ser for meg et terrasseteppe som omkranser rødvinsdrikkende damer og grillsausspisende menn sommerstid!! Jeg har også en datter i slutten av tenårene. Hun kunne la seg friste til å grønske det til mens hun lager seg jordbærpicnik på plenen med de fnisete vennene sine. Så da kan det jo IKKE hekles i ull - ikke engang superwash! -Hvis dere forstår hva jeg mener!

Utgangspunktet mitt for valg av farger

 

Så setter jeg pris på at garnet ikke falmer ved den minste berøring av strålene som har presset seg gjennom osonlaget. Jeg vil ha det så lysekte som mulig. Husfliddamen kikket på meg. Kikket igjen. Jeg er skråsikker på at husfliddamen ikke bruker sine håndlagede slumretepper utendørs og aaaldeles ikke i nærheten av mat & drikke. Hun vasker sikkert sine på 30 grader og tørker de flatt med masse håndklær under - innendørs! Vel, hun så sjansen til storsalg på garn og tok på seg en høflig vridning av den ene munnviken - jeg forsto at hun plasserte meg i kategorien sær.

Slumreteppe in spè

Valget av garnkvalitet falt på bomull. Jeg fortalte henne at jeg ikke ville ha et sjaskete teppe men litt hold. Damen sa jeg skulle bruke heklenål nr 3. Det var det som var standarden! Kanskje jeg kunne gå ned til 2.5 for å få det litt fastere sa husfliddamen - hvis jeg heklet løst til vanlig. Så her sitter jeg og hekler på pinne nr 1.75. Husfliddamen hadde fått hikke hvis hun hadde visst det! Jeg prøveheklet nåler fra 3 og nedover og 1.75 ble pent og tråden delte seg IKKE slik husflidamen skråsikkert forklarte meg at den ville gjøre hvis jeg ikke fulgte standarden!

Noen av rutene mine

Så nå sitter jeg her i godstolen og hekler lapper. Hver lapp er 15 cm og jeg må ha maaange! Det ferdige målet skal være ca 140x220. Da vil det også passe som sengeteppe. Målet mitt er å ikke hekle 2 like lapper. Gleder meg til det blir ferdig!

Lilla vårdrømmer...

Jeg tenker på lilla, jeg drømmer om lilla og nå har jeg seriøst begynt å planlegge terrassen...i lilla. I fjor var jeg så utrolig heldig å få masse lilla syrinavleggere fra ei snill jente i Homborsund, takk Aina. Jeg krysser fingre og tær for at de skal trives og komme opp som flotte små busker til våren, i symfoni med de eksisterende hvite.

Lilla syriner til begjær

Jeg har også begynt på et helkleteppe i bestemorsruter til terrassen som går i hvitt, lillatoner og litt bladgrønt. Gleder meg til å se det tar form. Jeg skal komme med utførlig beskrivelse senere. Jeg har noen hvite tremøbler som Mettemannen, som er maler, skal male opp i år, i hvitt, sammen med noen fine hyller til terrassen og med noen nye kopper og kar i lilla fra Greengate håper jeg det skal bli en finfin vår i år.På fredag skal jeg besøke en lokal systue og kjøpe noen stoffer for å begynne på en duk og puter jeg skal ha ute til våren. Hører rykter om at de har Greengate sine stoffer så det gleder jeg meg stort til. Mettemannen hadde arvet en lurvete symaskin som ble fikset slik at jeg nå kan trylle frem noen forhåpentligvis flotte ting til heimen. Maskinen er som dere ser ikke av det kompliserte slaget ei heller kan den gjøre fancypancy ting...men...juhuu den kan sy rettsøm og sikksakk, akkurat hva jeg er i behov av nå!

Jeg drømmer så i lilla for tiden at hadde min samboer spurt meg om jeg ville gifte meg så hadde jeg i min lilla sky svart ja...hvis jeg fikk velge kjole!!

Hadde gladelig gått på Ketolyse i 10 år for å komme inn i denne drømmen av en kjole!

For endel år siden ville jeg ha vaskerommets vegger malt i syrinlilla med alt annet i hvitt og med lysegrått gulv...jeg ble sååå nedstemt i familien at det hele ble malt hvitt. Men...nå skal jeg snart til med oppussing av vaskerommet i mitt nygamle hus fra 1968 og da....da skal lillafargen få regjere for nå er jeg endelig voksen nok til å få igjennom viljen min...håper jeg! Dog skal jeg ha hvitt tak og hvitt interiør..men veggene..ahhh de skal være syrinlilla. Iogmed at jeg er innetullet i en lilla verden for tiden var det ikke feil at min venninne kom med lilla roser som bursdagsgave sammen med en flaske Martini Asti på lørdag. De rosene...ahh jeg har ikke ord...de er så flotte!

Rosene jeg fikk til bursdagen av Irina. Hvilken inspirasjon! 

 De står her på kjøkkenbordet, lyser opp og gir håp om en ny vår. Ha en fin dag dere:-)

http://bloggurat.net/kart/registrere/3569/grimstad

http://bloggurat.net/minblogg/registrere/7608bc25167f8bfee779231ff370bb2a4f805010